Det Norske Akademis Ordbok

nasareer

nasareer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nasareeren, nasareere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nasareeren
ubestemt form flertall
nasareere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nasare:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Nazaräer, etter latin nazaraeus, gresk nazaraios, avledet av stedsnavnet Nasaret; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 mann fra Nasaret
SITATER
  • Jesus, denne nazaræer
     (Apg 6,14 eldre oversettelse; 2011: Jesus fra Nasaret)
  • [Jesus] forble nasareer hele livet
     (VG 23.12.2002/44)
1.1 
i bestemt form
 
nasareeren
 Kristus
SITATER
  • mot slutten av det andre tusenåret etter nasareerens fødsel kom Gud igjen på den tanken å la seg inkarnere
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • jf.
     
    i Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!
     (Apg 3,6)
2 
især i flertall
 (betegnelse satt av kristendommens motstandere på) de (første) kristne
SITATER
  • denne mann [Paulus] er en pest … og en leder for nasareernes sekt
     (Apg 24,5; 2011: nasareersekten)
  • jf.
     
    i juli begynte IS å merke de kristnes hus med den arabiske bokstaven for «N» – for nasareer
     (Dagen 10.06.2016/23)