narver
substantiv
BØYNINGen; narveren, narvere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narveren
ubestemt form flertall
narvere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`rvər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av egennavnet Narvesen; navn på en norsk kioskkjede
som blant annet finnes i tilknytning til T-banestasjoner og som var
oppholdssted for ungdom
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om forhold i Oslo på 1970-tallet
utagerende drabantbyungdom
SITATER
-
Christopher Nielsen beskriver [narverne] slik i serien «Skarr'u værra, virr'u værra narver» fra 1979: «Narveren; et flokkdyr. Kunne observeres i drabantbyjungelen fra 1974/75 til ut på åtti-tallet... Fryktet og beryktet fra Stovner til Lambertseter... Narveren er kjip. Ingen som krysser narverens spor kommer fra det uten mén...» Ville fester og et uhemmet rusmiddelinntak var hovedingredienser i narvernes liv(Dagens Næringsliv 10.02.1998/41)
-
trøtte tryner og narvere
-
nå møter Arild to av gamlekara, Thorleif og Kai, to ekte narvere og garvede misbrukere fra Stokken-miljøet