narv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; narven, narver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narven
ubestemt form flertall
narver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[narv]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk narwe, grunnbetydning 'arr'
BETYDNING OG BRUK
1
(glatt) side av læret som hårene har sittet på
2
mønster som presses inn i lær, papir e.l.