møye
verb
BØYNINGmøyde, møyd, møying 
preteritum
møyde
perfektum partisipp
møyd
verbalsubstantiv
møying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[møi`ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
møye seg
,
møyes
dialektalt
streve
; anstrenge seg
; umake seg
SITATER
-
han grôv. Han møiddest dygtig
-
hvorfor hadde han saa møiet sig!