Det Norske Akademis Ordbok

mørtel

mørtel 
substantiv
BØYNINGen; mørtelen, mørtler
UTTALE[mø´rt(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Mörtel, fra latin mortarius 'morter'; samme ord som morter, mortér
BETYDNING OG BRUK
blanding av sement, tilslagsmateriale og væske (oftest vann), brukt som bindemiddel i murverk eller til puss
 | jf. sementmørtel, kalkmørtel, murmørtel, pussmørtel, tørrmørtel
SITATER
  • mørtel i tonnevis
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 78 1985)
  • det luktet våt mørtel over hele Wienerbyen
     (Elsbeth Wessel Wien 125 1999)