møne
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; mønet, møner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mønet
ubestemt form flertall
møner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mø:`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt mǿnir
BETYDNING OG BRUK
øverste kant på tak, hvor de to skrå takflatene støter
sammen
; takrygg
SITATER
-
mønen av det svære, røde fjøset(Johan Bojer Samlede verker I 3)
-
stjerner sprang ut i det blå over lave møner og piper
-
De vil tilvejrs, jeg knapt til tagets møne
-
en rusten værhane snurret rundt og rundt på mønet av et gammelt hus(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
-
oppe på mønet trippet linerlene nervøst frem og tilbake(Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)