mytteri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; mytteriet, mytterier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mytteriet
ubestemt form flertall
mytterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mytəri:´]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk muterie, trolig til gammelfransk meute 'bevegelse, opprør'
BETYDNING OG BRUK
samlet lydighetsnektelse, opprør mot overordnede (især
fra soldater, sjøfolk, fanger)
SITATER
-
et i den engelske hjælpelegion opstaaet mytteri, formedelst udebliven af sold(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 241)
-
slagsmaal og mytteri
-
historiens dom over det store mytteriet i India
-
på grunn av [kapteinens] autoritære regime og dårlige forpleining bryter det ut mytteri, men dette blir slått hardt ned(Tore Rem Født til frihet 464 2010)