myte
verb
MODERAT BOKMÅLmytet, mytet, myting 
preteritum
mytet
perfektum partisipp
mytet
verbalsubstantiv
myting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[my:`tə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt mútaðr 'som har skiftet fjær, nyfjæret',
adjektivisk perfektum partisipp av *múta, fra latin mutare 'forandre' (i middelalderlatin også med betydningen 'skifte fjær'), samme ord som mutere
BETYDNING OG BRUK
om fugl
felle (og skifte) fjær
SITATER
-
dialektaltdei Gualandi’s borgtaarn … var saa høit at ørnen pleiet mute deroppe
-
gjessene er magre nu under mytingen
-
[fjellgjessene] mytet ennå
-
nå satt han [dvs. tiuren] i mørke skauen og ristet fjørdrakta og mytet