myrt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; myrten, myrter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
myrten
ubestemt form flertall
myrter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[myrt]
ETYMOLOGI
via tysk Myrte, fra latin myrtus, fra gresk myrtos; trolig fra semittisk
BETYDNING OG BRUK
botanikk
aromatisk busk i myrtefamilien med små, helrandede, mørkegrønne,
blanke blad, hvite blomster og svarte bær, dyrket som stueplante
| vitenskapelig navn Myrtus communis
SITATER
-
mellem de stive blaahvite gardiner stod der røde pelargonier, myrter og rosentrær
-
med myrten i sit gul-røde hår så bruden ut som det udadleligste arbejde af en engelsk akademiker
-
en bakgrunn av mørke myrter som silhuetterer seg kniplingfint mot den lysende himmel