Det Norske Akademis Ordbok

myrt

myrt 
substantiv
BØYNINGen; myrten, myrter
UTTALE[myrt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Myrte, fra latin myrtus, fra gresk myrtos; trolig fra semittisk
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 aromatisk busk i myrtefamilien med små, helrandede, mørkegrønne, blanke blad, hvite blomster og svarte bær, dyrket som stueplante
 | vitenskapelig navn Myrtus communis
SITATER
  • mellem de stive blaahvite gardiner stod der røde pelargonier, myrter og rosentrær
     (Sigrid Undset Vaaren 147 1914)
  • med myrten i sit gul-røde hår så bruden ut som det udadleligste arbejde af en engelsk akademiker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 432)
  • en bakgrunn av mørke myrter som silhuetterer seg kniplingfint mot den lysende himmel
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 92 1949)