myrra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; myrraen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
myrraen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[my´r:a]
ETYMOLOGI
fra gresk myrrha, til et arabisk adjektiv med betydningen 'bitter'
BETYDNING OG BRUK
tørket gummiharpiks fra balsamtre, brukt til røkelse
SITAT
-
så åpnet de [vismennene fra Østerland] skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra(Matt 2,11)