myrmekokori
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; myrmekokorien, myrmekokorier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
myrmekokorien
ubestemt form flertall
myrmekokorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[myrmekokåri:´]
ETYMOLOGI
av myrmeko-, til gresk myrmex (genitiv myrmekos) 'maur' og -kori, til gresk khorizein 'skille, separere'; jf. suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
botanikk
spredning av plantefrø med maur