mykle
verb
BØYNINGmyklet, myklet, mykling 
preteritum
myklet
perfektum partisipp
myklet
verbalsubstantiv
mykling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[my`klə]
ETYMOLOGI
etter etternavnet til forfatteren Agnar Mykle (1915–94); betegnelsen viser til
at forfatteren er kjent for sine erotiske skildringer
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt, sjelden
ha samleie (med)
SITATER
-
[skuespilleren] er landsbyens galante og skumle dandy, som … mykler med hvert skjørt han kommer over(Dagbladet 1956/261/2/6)
-
på folkemunne oppsto et nytt verbum, eufemismen «å mykle»