muzjik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; muzjiken, muzjiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muzjiken
ubestemt form flertall
muzjiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[muʃi:´k]
ETYMOLOGI
fra russisk
BETYDNING OG BRUK
litterært, om eldre forhold
russisk bonde
SITATER
-
mujiken opfattes ikke som tænkende væsen og behandles som kvæget
-
de utlendinger som gikk i russisk tjeneste var like hjelpeløst prisgitt «lille fars» uutgrunnelige luner som bojaren og musjiken