mutul
substantiv
BØYNINGen; mutulen, mutuler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mutulen
ubestemt form flertall
mutuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`tul]
ETYMOLOGI
muligens avledet av dialektalt mote 'pirke, pusle', med
grunnbetydning 'noe som er lite, puslete'
BETYDNING OG BRUK