mutthet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være mutt
; mutt, tverr væremåte, opptreden
SITATER
-
den mutthet og butthet som naturlig gjør hans lyrikk knapp
-
denne muttheten skyldtes jo bare at han forsøkte å skjule at han ble overveldet av takknemlighet fordi Johan Corneliussen var hans venn
-
[jeg tenkte] at muttheten hans til dels skyldtes at forholdet til den unge studinen var begynt å bli vanskelig