Det Norske Akademis Ordbok

mutre

mutre 
verb
MODERAT BOKMÅLmutret, mutret, mutring
preteritum
mutret
perfektum partisipp
mutret
verbalsubstantiv
mutring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt muttra, tysk dialekt muttern, engelsk mutter; muligens lydord
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 mumle
; hviske
SITAT
  • han mutret tallene, han summet ihop
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 138 1910)