Det Norske Akademis Ordbok

muter

muter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; muteren, mutere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muteren
ubestemt form flertall
mutere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mute med suffikset -er; jf. tysk Muter
BETYDNING OG BRUK
person som søker om mutingsbrev