Det Norske Akademis Ordbok

musikkbegavelse

musikkbegavelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
begavelse, talent for musikk
SITAT
  • bare Fredrik den store blant de europeiske herskere kan ta opp konkurransen med habsburgerne når det gjaldt musikkbegavelse
     (Elsbeth Wessel Wien 105 1999)
2 
person som er musikalsk begavet
EKSEMPEL
  • han var familiens musikkbegavelse