Det Norske Akademis Ordbok

musikkbegavelse

musikkbegavelse 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
begavelse, talent for musikk
SITAT
  • bare Fredrik den store blant de europeiske herskere kan ta opp konkurransen med habsburgerne når det gjaldt musikkbegavelse
     (Elsbeth Wessel Wien 105 1999)
person som er musikalsk begavet
EKSEMPEL
  • han var familiens musikkbegavelse