Det Norske Akademis Ordbok

musette

musette 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; musetten, musetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
musetten
ubestemt form flertall
musetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[myse´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk musette, diminutiv av muse '(en slags) sekkepipe'; jf. suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
1 
sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-tallet
2 
en type liten obo
3 
musettetrekkspill
SITAT
  • har De noen gang hørt et fransk trekkspill? Såkalt musette? I hvilken klasse for «gnell» og «ulyd» kunne De så tenke Dem å plassere det?
     (Arbeiderbladet 1968/225/26/4)
4 
danslignende musikkstykke med liggende basstone, i mer stilisert form satsdel i barokkens suite