munster
substantiv
BØYNINGen; munsteren, munstere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
munsteren
ubestemt form flertall
munstere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu´nstər]
ETYMOLOGI
jf. norrønt mustari, fra middelnedertysk munster, middelhøytysk münster, munster 'klosterkirke, katedral'; fra latin monasterium 'kloster', fra gresk monasterion, avledet av monos 'alene'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
(større) kloster- eller kirkebygning
; domkirke
SITAT
-
den store munsteren her i byen [dvs. Hamar]