Det Norske Akademis Ordbok

munnsvær

munnsvær 
substantiv
UTTALE[mu´nsvær]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'pust fra munnen', jf. munnvær
BETYDNING OG BRUK
ytring, uttalelse som det ikke ligger noen alvorlig mening eller følelse bak
; tomt snakk
SITATER
  • det ord ej er et mundsvejr blot: hver den, som ej gør ondt, gør godt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • de apokalyptiske visjoner av teknologiens hemningsløse galopp er blitt så vanlige at de er blitt rene munnsvær
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 93 1986)
  • dere vil vel ikke høre på noe som bare er vev og munnsvær
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)