munnrett
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Mundgerecht, grunnbetydning 'delt i stykker som er passelige
å spise'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
som det faller lett og bekvemt å ta i munnen, å uttale
SITATER
-
man skulde tro, når man lyttet til hende, at hun [Eva Sars] hadde talt det [landsmål] alle sine dage, så «mundret» faldt det hende
-
Gimle er bare ett av mellom 100 og 150 seniorbofellesskaper som noen foretrekker å kalle fenomenet, eller det mer munnrette «olde-kolle», [av] olding og kollektiv(Aftenposten 06.06.1999/18)
-
munnrette dialoger og skuespillerprestasjoner som har poesi og situasjonsfornemmelse preger filmen(Aftenposten 14.10.2004/Kultur/10)