Det Norske Akademis Ordbok

munnrapp

munnrapp 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
som er rapp i munnen, snakker (svarer) lett og fort
; rappmunnet
SITATER
  • sagføreren talte flydende og mundrapt
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/11 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • jeg tror jentungen blir like munnrapp som sin mor
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 205 1997)
  • [hun] var temmelig flåkjeftet og munnrapp
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • tante Ruth … var den munnrappeste [av damene]
     (Ole Robert Sunde Penelope er syk 16 2017)