Det Norske Akademis Ordbok

munnhuggeri

munnhuggeri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av munnhugges med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
kjekling
; trette
SITATER
  • om de firehundrede hadde det opstaat stort mundhuggeri paa møtet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 10 1923)
  • to av søstrene befant seg i et heftig munnhuggeri
     (Jens Bjørneboe Jonas 179 1955)
  • arveoppgjør med munnhuggeri og familiehat
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 184 1985)
  • jeg kastet meg ut i det muntre munnhuggeriet
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 108 1999)
  • biskopens ilterhet gjenspeiler temperaturen i munnhuggeriet mellom tilhengerne av den gamle og den nye tro
     (Trond Berg Eriksen Augustin 254 2000)