munndiaré substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK muntlig, spøkefullt pratesyke SITATER jeg satt foran med sjåføren, og han hadde munndiaré og musikken høyt på (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 67 1992) dyktige lærere vil selv være i stand til å skjelne mellom fagrelevant innsats og munndiaré (aftenposten.no 25.11.2010)