mundloch
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mundlochen, mundlocher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mundlochen
ubestemt form flertall
mundlocher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu´ntlåk]
ETYMOLOGI
fra tysk Mundloch, sammensatt av Mund 'munn' og Loch 'hull'
BETYDNING OG BRUK
bergverk
dagåpning for en stoll