mund
substantiv
BØYNINGen; munden, munder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
munden
ubestemt form flertall
munder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mun:]
ETYMOLOGI
av norrønt mundr
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
gave eller betaling som brudgommen gir for bruden, og
som blir hennes eiendom
SITAT
-
hun hadde i sin tid fått rikelig av både medgift og mund, og hadde god råd til å gjøre som hun lystet