mumie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mumien, mumier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mumien
ubestemt form flertall
mumier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:´miə]
ETYMOLOGI
via tysk Mumie, fra middelalderlatin mumia, fra arabisk, til et substantiv med betydningen 'voks'
BETYDNING OG BRUK
1
særlig om forhold i antikkens Egypt
lik (av menneske, sjeldnere av dyr) som er preparert og
balsamert så det ikke går i forråtnelse
SITATER
-
ser du ham, som jeg bærer på ryggen? Han navnet kong Apis lød. Nu går han under navn af mumie, og er derhos aldeles død
-
krokodillene var hellige paa dette sted, de blev begravet som mumier(Samtiden 1927/563 Samson Eitrem)
-
[den bittelille kvinnen] var en mumie fra det gamle inkariket i Andesfjellene
2
overført
(gammel) person som er blek, mager og inntørket
SITAT
-
det var som om det uttrykksløse ansiktet stanset ham. Pokker også, tenkte han, at man kan bli så opptatt, nærmest besatt, av en sånn forrykt gammel mumie