Det Norske Akademis Ordbok

mumie

mumie 
substantiv
BØYNINGen; mumien, mumier
UTTALE[mu:´miə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Mumie, fra middelalderlatin mumia, fra arabisk, til et substantiv med betydningen 'voks'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om forhold i antikkens Egypt
 lik (av menneske, sjeldnere av dyr) som er preparert og balsamert så det ikke går i forråtnelse
SITATER
  • ser du ham, som jeg bærer på ryggen? Han navnet kong Apis lød. Nu går han under navn af mumie, og er derhos aldeles død
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 183)
  • krokodillene var hellige paa dette sted, de blev begravet som mumier
     (Samtiden 1927/563 Samson Eitrem)
  • [den bittelille kvinnen] var en mumie fra det gamle inkariket i Andesfjellene
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 29 1994)
2 
overført
 (gammel) person som er blek, mager og inntørket
SITAT
  • det var som om det uttrykksløse ansiktet stanset ham. Pokker også, tenkte han, at man kan bli så opptatt, nærmest besatt, av en sånn forrykt gammel mumie
     (Finn Carling Gepardene LBK 1998)