Det Norske Akademis Ordbok

multum

multum 
substantiv
BØYNINGen / et; multumen / multumet
UTTALE[mu´ltum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av molton, påvirket av latin multum 'mange', jf. eldre svensk og eldre dansk multum
BETYDNING OG BRUK
tekstil
 molton
SITAT
  • i forgrunden sad ved et spillebord, med indlagt oval af grøn multum, to unge herrer
     (Jonas Dahl Cargadør Sahl 184 1905)