multippel - Det Norske Akademis ordbok

multippel

adjektiv

BØYNINGmultiple

UTTALE[multi´p:(ə)l]

ETYMOLOGI

fra fransk multiple, av latin multiplex, jf. multipleks

BETYDNING OG BRUK

flerleddet

; mangedelt

UTTRYKK

multiple forhold

kjemi

det at stoffer inngår i kjemiske forbindelser bare i bestemte vektforhold

multippel sklerose

medisin

| se sklerose

multippel personlighetsforstyrrelse

psykiatri

| se personlighetsforstyrrelse

som består av mange enkeltdeler

UTTRYKK

multippel stjerne

astronomi

stjerne som består av tre eller flere komponenter

matematikk som førsteledd i sammensetninger

| jf. multippelintegral, multippelrot