Det Norske Akademis Ordbok

multiplikator

multiplikator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; multiplikatoren, multiplikatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
multiplikatoren
ubestemt form flertall
multiplikatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[multiplika:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin multiplicator 'mangfoldiggjører'; jf. multiplisere og -ator
BETYDNING OG BRUK
særlig matematikk
 tall som et annet tall (multiplikanden) multipliseres med
SITAT
  • overført
     
    kunsten, som alt, der skal multipliceres, maa eje to factorer, en multiplicator og en multiplicande, et intelligent kunstnerskab og et intelligent publikum, der maa paavirke og opdrage hinanden
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 201 1917)
økonomi
 faktor som gir uttrykk for hvor mye den samlede inntektsøkning vil overstige det opprinnelige utlegg
fysikk
 forsterker
SITAT
  • vort øie har faaet den uhyre multiplikator til sin evne i mikroskopet
     (Alexander L. Kielland Mennesker og Dyr 7 1891)
nå sjelden
 tabell hvor multiplikasjoner er ferdig utført