multiplikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; multiplikasjonen, multiplikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
multiplikasjonen
ubestemt form flertall
multiplikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[multiplikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin multiplicatio (genitiv multiplicationis), verbalsubstantiv
til multiplicare; se multiplisere
BETYDNING OG BRUK
særlig matematikk
det å multiplisere, dvs. legge et tall til seg selv et
bestemt antall ganger
; ganging
EKSEMPLER
-
de fire regneartene er addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon
-
det er meningsløst at elevene bruker kalkulator til enkle multiplikasjoner
SITATER
-
addition for handelen, subtraktion for skatterne, multiplikation for fabrikerne, division for overdrevne gager(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 280)
-
jeg kunne den vesle gangetabellen og stod foran den store multiplikasjonen
-
multiplikasjon og divisjon med desimaltall(Bjørnar Alseth et al. Multi 6B (2021) 104)