mulre verb BØYNINGmulret, mulret, mulring preteritum mulret perfektum partisipp mulret verbalsubstantiv mulring UTTALE[mu`lrə] ETYMOLOGI beslektet med mudre; jf. mulle, småmulre BETYDNING OG BRUK muntlig mumle SITAT hvad mulrer De der, Madam Wahl (Jonas Lie Gaa paa! 272 1882) | jf. småmulre
