Det Norske Akademis Ordbok

mugge

Likt stavede oppslagsord
mugge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; muggen / mugga, mugger
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muggen / mugga
ubestemt form flertall
mugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. engelsk mug, svensk mugg; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
vid kanne, vanligvis uten lokk og tut, men med nebb
 | jf. fløtemugge, vannmugge
SITATER
UTTRYKK
for fulle mugger
 | sjelden for full mugge
muntlig
 av all sin kraft eller evne
; for full musikk
  • gå inn for fulle mugger for noget
     (Aftenposten 1946/198/9/6)
  • han realiserer seg selv for fulle mugger
     (Vibeke Engelstad Jeg er meg, du er deg 83 1979)
  • [nå] blunker a tel meg og skrur på sjarmen for fulle mugger
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 61 1978)
  • radioen sto på for full mugge
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 7 1993)
2 
muntlig
 flaske (med øl eller vin)
SITATER
  • [de] diskuterer hasj under innflytelse av en «mugge» eller to
     (Bergens Arbeiderblad 1968/278/5/5)
  • vi hadde ikke råd til mer enn ei mugge
     (Torfinn Haukås Svindlere 120 1976)
  • vi hadde en fest der. Drakk opp ei mugge som han hadde med seg fra Italia
     (Jon Michelet Den drukner ei som henges skal 55 1975)
3 
i flertall
 
mugger
 muntlig, spøkefullt
 kvinnebryster
SITATER
  • hun har de største muggene i gata … og har glemt å kneppe igjen så du ser hele koppestellet
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • jenta med den brune skinnjakka og de svære muggene
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 144 1990)