mugge
verb
MODERAT BOKMÅLmugget, mugget, mugging 
preteritum
mugget
perfektum partisipp
mugget
verbalsubstantiv
mugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`g:ə]
ETYMOLOGI
jf. engelsk slang mug 'studere, arbeide hardt, pugge'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
holde trutt og ivrig på med noe
; stenge seg inne med et arbeid
EKSEMPEL
-
sitte og mugge over bøkene
SITAT
-
[han] sat inde i det lille kontor bak butikken og mugget over forretningsbøkerne