Det Norske Akademis Ordbok

movere

movere 
verb
MODERAT BOKMÅLmoverte, movert, movering
preteritum
moverte
perfektum partisipp
movert
verbalsubstantiv
movering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[move:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin movere; jf. mosjon
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege
; (få til å) gå
; mosjonere
SITATER
  • først maa man … movere [hestene] og siden pudse og stelle dem
     (Christian Krohg Kampen for Tilværelsen 3 335 1921)
     | mosjonere
  • ret som det var, maatte de ud og movere for at faa varmen i livet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 509 1903)
  • – Vi får vel ta [Holberg] ned fra loftet og movere ham litt, var svaret [fra teatersjefen]. I den senere tid har vi ikke sett annet enn at det er Holberg som moverer oss
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 97 1946)
2 
refleksivt
 
movere seg
 bevege seg
SITATER
  • og moverer sig en smule, fru Hedda
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 89 1890)
  • [det var] koseligt at movere sig … under Nygårdsalleens løvkronede buer
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 185 1923)
     | spasere
  • sig han moverte snart her, snart der
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 68)
  • vi treng ei handsrekning på kontoret, … om det en gang kunne behage studenten å movere sæ utomhus
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)