mouliné
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; moulineen, moulineer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moulineen
ubestemt form flertall
moulineer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[muline:´]
ETYMOLOGI
fra fransk mouliné, perfektum partisipp av mouliner 'tvinne (silke)'
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid
tvinngarn til å brodere
med, med tråder som er lette å skille fra hverandre
SITAT
-
til garn brukes mouliné (2 tråder)(Østlandets Blad 14.12.1966/4)| i broderioppskrift