motstille
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
især i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
stille, plassere mot, rett overfor (noe(n) eller hverandre)
EKSEMPEL
-
to motstilte figurer
2
overført
(i tankene) stille opp, stille sammen (begreper e.l.)
til sammenligning, ofte som motsetninger
3
refleksivt
motstille seg
sjelden
motsette
SITATER
-
Stortinget motstilte seg Fremskrittspartiets forslag(vg.nett 15.03.2011)
-
Sortland kommune motsilte seg dette(Vesteraalens Avis 20.11.2008/12)