motstandsmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann som tilhører, deltar i en motstandsbevegelse
SITATER
-
rettssaken mellom motstandsmannen Sverre Løberg og medløperen Hans S. Jacobsen
-
gården var omgitt av tett granskog, og man mente den derfor skulle passe utmerket til å skjule motstandsmenn og drive våpentrening(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 265 2020)