motbør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; motbøren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
motbøren
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt motburðr 'motsigelse, innvending', siste ledd
opprinnelig til bera 'frembære,
fremføre', men omdannet under påvirkning av bør
BETYDNING OG BRUK
1
motvind
SITATER
-
det var … at ro modbøren, til han ikke kjendte sig mere
-
lidt modbør bør en jo også ha
-
der [kom] atter storm og modbør over dem
2
motstand
SITATER
-
kvinner ble seige og oppfinnsomme i motbør
-
jo mer motbør de gav ham, søsknene, jo mer stod han på sitt, urokkelig(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
ha/møte/få motbør
møte motsigelse, innvendinger, motstand
-
det franske spareforslag får motbør(Morgenbladet 1932/330/6/4–5)
-
han fik ingen motbør i ord, bare i det, at hun tidde
-
Richter …. fikk voldsom motbør både fra Sverdrup-tilhengere og Sverdrup-motstandere(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 212 2013)
-
selv den mest … høyverdige regjeringssjef kan … risikere å møte motbør fra den uopplyste almuen(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2.1
motgang
EKSEMPEL
-
han har ofte hatt motbør i livet