Det Norske Akademis Ordbok

moskus

moskus 
substantiv
BØYNINGen; moskusen, moskuser
UTTALE[mo´skus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Moschus 'sekret fra moskushjort', fra senlatin muscus, fra mellomgresk moskhos, fra persisk, trolig fra eller beslektet med sanskrit 'testikkel, skrotum'; etter likheten i form med kjertelen som utskiller moskussekret
BETYDNING OG BRUK
1 
sekret med egenartet lukt som utskilles av en kjertel foran kjønnsorganet hos moskushjort og brukes i parfymer
; musk
SITATER
  • ingen sygestue, ingen vaagekoner, ingen moschus, … ingen af disse ceremonier, hvormed døden melder sig i et huus
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 182 1855)
  • hvad er det for en underlig lugt herinde? … Det minder litt om moskus, tilføiet doktoren
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 12 1927)
  • hun lukta kjønn og moskus
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
2 
zoologi
 moskusfe
SITATER
  • hunden … ligner en krysning av moskus og ulv
     (Tor Ulven Avløsning 60 1993)
  • moskusen er langhåret med dekkhår som kan bli over en halv meter langt
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 48 2021)