mortifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mortifikasjonen, mortifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mortifikasjonen
ubestemt form flertall
mortifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mårtifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin mortificatio (genitiv mortificationis), verbalsubstantiv
til mortificare; se mortifisere
BETYDNING OG BRUK
især jus
(det å gi en) mortifiserende erklæring
; ugyldighetserklæring
EKSEMPEL
-
mortifikasjon av en pantobligasjon
SITAT
-
simpel mortifikation af modpartens paastand [kan ikke] være nok(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 308)