Det Norske Akademis Ordbok

morske

morske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmorsket, morsket, morsking
preteritum
morsket
perfektum partisipp
morsket
verbalsubstantiv
morsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`rskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av morsk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
moske seg
 mest muntlig
 gjøre seg morsk
; barske seg
EKSEMPEL
  • stuten brølte og morsket seg
SITATER
  • hvis hun enda vilde skjænde og morske sig, saa han kunde faa no at strides med!
     (Johan Bojer Samlede verker V 81)
  • overført
     
    Svalbard skal ikke lenger være kullkjelleren i norsk politikk, bestemmer Stortinget, og morsker seg enstemmig
     (Svalbardposten 10.01.1976/3/2)
     | sitat fra Dagbladet (Arne Skouen)
  • overført
     
    en trass som kveikes og brenner striere dess mer landet morsker seg mot deg
     (Hans Børli Med øks og lyre 134 1988)
     | om vær, natur
  • han morsket seg litt for den nye jenta
     (Karsten Alnæs Trollbyen 41 1992)