Det Norske Akademis Ordbok

morsarv

morsarv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
barns arv etter sin mor
 | jf. farsarv
SITATER
  • halve riget skulde hun have, det var mors-arven hendes
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 285 1879)
  • i disse dage har [jeg] faaet en smule morsarv, nogle faa tusind kroner
     (Knut Hamsun Mysterier 87 1892)
  • han [måtte] betale ut Maries morsarv
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 196 1998)
  • Paleologus [kom] fra øst og tok det lille fyrstedømmet som sin morsarv
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 266 1997)
  • det var gjennom hennes morsarv at familien Glücksborg var nådd frem til Danmarks trone
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 93 2004)
2 
overført
 egenskap, tilbøyelighet, interesse som man har etter sin mor
 | jf. farsarv
SITATER
  • man kunne nok si at hun hadde fått kvindesagen nærmest i morsarv
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 19 2002)
  • kunstinteressen er en del av morsarven
     (Klassekampen 04.05.2024/36)