Det Norske Akademis Ordbok

morrapuler

morrapuler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; morrapuleren, morrapulere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
morrapuleren
ubestemt form flertall
morrapulere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter amerikansk-engelsk motherfucker, grunnbetydning 'en som har samleie med sin mor'; første ledd uttalevariant av bestemt form entall av mor; annet ledd avledet av pule med suffikset -er; jf. morra di
BETYDNING OG BRUK
vulgært, særlig brukt som skjellsord
SITATER
  • morrapulere tror jeg har grodd langt hår fordi jeg spiller i band. Jeg har ikke gjort en dritt. Jeg beveger meg i en naturlig retning
     (Natt & dag 2014/nr. 5/86)
     | rapperen OnklP i intervju
  • [han skjelte ut politibetjenten] ved å bruke betegnelser som «hore», «idioter», «morrapuler» og «tispe»
     (Harstad Tidende 14.11.2019/5)
  • dem morrapulerne her har null respekt
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 158 2023)