Det Norske Akademis Ordbok

morr

morr 
substantiv
BØYNINGen; morren
UTTALE[mår:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mǫrr; jf. islandsk mor 'grums, mudder, småstykker'
BETYDNING OG BRUK
1 
hakket eller malt innmat
 | jf. morrpølse
2 
dialektalt
 noe som er smuldret opp
 | jf. mole
SITAT
  • i dag gikk jeg tvers gjennom ganggulvet, sto der og stirret på skyen av gullig støv, viste Anders hullene i planken. – Morr, Anders
     (Vigdis Stokkelien Vi 29 1976)