moron
substantiv
BØYNINGen; moronen, moroner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moronen
ubestemt form flertall
moroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[moro:´n]
ETYMOLOGI
trolig via amerikansk-engelsk moron, substantivering av gresk moron, nøytrum av moros 'sløv, dum'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, tidligere fagterm
person med lett psykisk utviklingshemning
; debil
SITAT
-
er det mening i … at et saapas dygtig menneske som du skal slite dig ut for udygtige – for en ren moron for eksempel