morkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; morkelen, morkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
morkelen
ubestemt form flertall
morkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må´rk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Morchel
BETYDNING OG BRUK
1
mykologi
fellesbetegnelse for sekksporesopper i flere slekter og
familier
UTTRYKK
ekte morkel
1
slekt av sekksporesopp med blekbrun til beige hatt med
et nettverk av langs- og tverrgående opphøyde lister
| vitenskapelig navn Morchella
2
sopp i denne slekten