Det Norske Akademis Ordbok

morild

morild 
substantiv
BØYNINGen; morilden
UTTALE[mo:`ril]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mǫrueldr; første ledd trolig beslektet med marr 'hav'
BETYDNING OG BRUK
lysfenomen i hav i bevegelse, forårsaket av plankton, især dinoflagellater
SITATER
  • morilden brændte der skægten fløj mod land med sin dyre last
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • overført, poetisk
     
    morilden i det forelskede blik
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 95 1904)
  • han gled lysende ned i morilden
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 37 1931)
  • et nytt hvitt ansikt lyste plutselig og uventet frem som morild gjennem et bølgende mørke som kom og gikk
     (Max Mauser En hai følger båten 18 1939)
  • månen lyste, morilden lynte, og isen lå svart i ildstrømmen
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 47–48 1972)
  • det var stjerner på himmelen og morild i havet
     (Tove Nilsen Etter Kairo 19 2000)
  • seilende på bølger glitrende av morild
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • i kjølvannet av båten glitret fosfor og morild
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)