Det Norske Akademis Ordbok

morder

morder 
substantiv
BØYNINGen; morderen, mordere
UTTALE[mo`r-dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mord med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som begår eller har begått mord
; drapsmann
; drapskvinne
 | jf. massemorder, selvmorder, snikmorder
EKSEMPEL
  • politiet har ikke fakket morderen
SITATER
  • min slægts morder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 221 1873)
  • han kunne ikke forestille seg henne som en beregnende morder
     (Aksel Sandemose Varulven 387 1958)
  • dagens funn gjør det jo langt mer sannsynlig at Kristine Larsen tross alt er morderen
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
2 
overført
 person som ødelegger noe
SITAT
  • vor personlige friheds mordere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 160)